Norsk Karakteranalytisk institutt

Jeg har vanskelig for å ta dette instituttet seriøst. For et drøyt år siden kontaktet jeg daværende styreleder fordi jeg hadde hatt en veldig vond erfaring med en psykolog (Kenneth Fosse Jørgensen) som var under videreutdanning hos NKI (norsk karakteranalytisk institutt). Psykologen hadde latt meg delta i en delvis trygdefinansiert ordning hvor han ga meg karakteranalytisk terapi som ledd i hans videreutdanning ved NKI. Jeg ble i løpet av det året gradvis dårlige, og til slutt så nedbrutt at jeg var nær ved å ta mitt eget liv. NKI sa terapien hadde vært skadelig og sendte saken til Fylkesmannen fordi de mente den var så alvorlig. Fylkesmannen åpnet sak og konkluderte med at psykologen «ikke ga klager forsvarlig helsehjelp ettersom både utredning, diagnostisering, forhold rundt valg av behandlingsform og elementer i det behandlingsmessige forløpet inneholder klare avvik fra god praksis». Fylkesmannen skrev videre at «Det foreligger brudd på forsvarlighetskravet, jf. Helsepersonelloven S 4.».I denne prosessen med klage til Fylkesmannen opplevde jeg det jeg syntes var mest skremmende av alt fra denne psykologens side. Han tok ingen ansvar for behandlingen han hadde gitt og var i ettertid mer opptatt av å framstå kompetent enn å innrømme egen tilkortkommenhet og forbedringspotensiale. Han tilegnet meg meninger, diagnoser og tolket alt som symptomer i en sykliggjørende retning. Han forsøkte å svekke min troverdighet og sette meg i et dårlig lys ovenfor Fylkesmannen. Den eneste selvkritikken han tok var «jeg kunne nok ha vært mer eksplisitt bekreftende». Heldigvis hadde jeg allerede på dette tidspunktet rukket å gå i ny terapi hos en svært dyktig og kunnskapsrik terapeut. Hun avfeide alle de merkelige diagnosene Fosse Jørgensen kom opp med i ettertid. De eneste diagnosene hun mente jeg hadde var angst og depresjon. Fosse Jørgensen mente under behandlingen hos han at jeg hadde PTSD. Mens i etterkant, etter å ha fått kritikk på mail og blitt meldt til Fylkesmannen, da mente han plutselig at jeg hadde dissosiativ lidelse og flere andre alvorlige lidelser! Jeg har nære venner, nær famile og barn- ingen har noengang stilt spørsmål ved min psykiske helse. Jeg er i full jobb og har universitetsutdannelse. Jeg ble ganske sjokkert og følte meg både misbrukt og ydmyket når han plutselig kom opp med disse alvorlige lidelsene.En gang under terapien ble jeg så fortvilet og frustert at jeg våget å spørre rett ut «skal det bare være sånn her? Dette blir jeg jo ikke bedre av? Føler meg bare dårligere!». Da svarte han tilbake med irritert stemme «hvordan har du liksom blitt dårligere!» Jeg ble da så satt ut og redd av måten han møtte meg på at jeg ikke våget å svare. Her hadde han en gylden mulighet til å snu terapiforløpet. Men stiller du spørsmål ved hans terapi så går han rett i forsvar og gjør deg enda mindre. Så vondt. Som terapeut synes jeg man bør være litt ydmyk og vár. Ikke dure fram som om man vet alt. Ingen vet alt. Ydmykhet er gull. Å tråkke ned pasientene er ikke utviklende.I fjor rett etter konklusjonen fra Fylkeslegen forelå fikk NKI ny styreleder. Det er ingen andre enn nettopp denne psykologen som NKI selv hadde meldt til Fylkesmannen; Kenneth Fosse Jørgensen! Det synes jeg er skremmende. Er ikke etikk så viktig hos NKI?Etter Fylkesmannens konklusjon i klagesaken hørte jeg ikke et ord hverken fra Fosse Jørgensen eller fra NKI. Jeg kontaktet da NKI igjen og ga dem full innsynsrett i alle dokumentene, fikk til svar fra NKI at «jeg har ikke noe behov eller ønske om å lese hele svaret fra Fylkesmannen da dette er forhold som ikke anngår instituttet direkte». En psykolog som videreutdanner seg til lærer i karakteranalyse og derfor gir delvis trygdefinansiert karakteranalytisk behandling- anngår ikke det instituttet direkte? Denne psykologen skal ikke bare ha mange pasienter i framtiden men også lære opp andre i karakteranalyse, og så skorter det på etikken og helt elementære kunnskaper. Er det ikke så farlig, så lenge psykologen er flink til prate for seg og godt likt blant kolleger i NKI?