Støa kanal

Som å komme tilbake til gamledager. Koselig plass. Pokestop og ingress portaler også .

Hyggelig område med mye historie. Fine hytter som kan benyttes og nok ved.

Ett kjempe fint spill. Bra musikk, fine tekster. Flinke skuespillere

Lokalhistorisk sted fokus på tømmerfløter-virksomheten som foregikk her. Spelet om Støa Kanal" arrangeres annethvert år."

Et fint lite stykke tømmerhogst-og fløtingshistorie, med inntakte åpne koier og en menneskebygd tømmerkanal. Var i bruk ca 1850-1900

Et veldig flott arrangement

Et severdig teaterspill som greier å fremstille og levendegjøre livet til menneskene i Trysil og særlig situasjonen til de som arbeidet med tømmerfløting ved Støa kanalen ... deres lykke og sorg.Kanalen gjorde det mulig å få frem tømmeret fra de enorme skogsområdene som ikke har naturlig tilgang til Trysilelven / Klara.Kanalen ble utgravd for hånd, massen som ble fjernet utgjorde 20 000 bil lass.

STØA KANAL - HISTORISK BAKGRUND.BakgrunnFør 1837 ble det ikke drevet tømmer fra Trysil-Bolagets skoger i Ljørdalen. Grunnen var at man ikke kunne selge tømmeret. Til Dalälven ble det ikke oppkjøpt tømmer så langt oppe, og til Klaraälven og oppkjøperne og sagbrukene der var det nesten umulig å få frem virket.Det ble prøvd å fløte tømmer til Støa for senere å kjøre det med hest til Flersjøen, men dette ga et meget magert resultat. Derfor fikk skogen i Ljørdalen stå urørt. Løsningen ble Støa kanal.ByggingenI 1851 begynte Trysilbolaget som nå eide store skogområder i Ljørdalen, å kjøpe opp grunn til bygging av Støa kanal. I mars 1855 startet byggingen av kanalen og all utgraving skjedde med håndkraft, trillebår, spade, slegge og bor. En kanal på 3,1 km for frakt av tømmeret ble gravd fra Ljøra til Nordre Flersjøen. Næråkanalen på ca. 1800 meter og Børekanalen, ca. 600 meter, ga tilførselsvatn fra henholdsvis åa Næra og Blanksjøen. Vannstanden i Ljøra er 13 meter lavere enn i Flersjøen, og for å komme opp på samme høyden måtte det bygges to tømmerspill. Et tømmerspill består av to vognbaner med skinnegang.Vognene ble trukket opp til toppen av spillet ved hjelp av vannkraft. Her ble stokkene veltet ut i sumpen, sammenslått i bommer og dratt videre med håndkraft. I tillegg ble det anlagt dammer, mannskapskoier, smie, båthus og en del mindre hus, dessuten gården Gustavsberg med magasin og bakstue. Rundt regnet kostet det 100 000 kr å bygge anlegget, en anseelig sum midt på 1800-tallet. I dag tilsvarer dette ca. 50 millioner kroner. I 1858 var kanalen ferdig og samme høst begynte hogst av storskogen i Ljørdalen.FløtingaTil Nordre spill ble tømmeret fløtet løst. Fra Nordre til Søndre spill og derfra til Flersjøen ble stokkene dratt i bommer. En bom var 2,5 meter bred og ble hold sammen av kilkobbel og tau. Bommen ble dratt av to bomdragere. I følge en lønningsliste fra 1855 arbeidet det 65 mann på kanalen under anleggsperioden. Senere var det årlig opptil 60 mann som hadde arbeid på selve kanalen i tillegg til de som var ved Flersjøen og i Ljøra. Arbeidet begynte ved 5 tiden om morgenen og de kunne ha fra 8 til 12 timers arbeidsdag. I 1883 var arbeidslønna 23 øre timen, ei dagslønn fra 2 til 2,75 kroner. Matforrådet ble oppbevart i magasinet og arbeiderne tok ut den maten de behøvde. Dette ble trukket fra lønna. I 1901 gikk siste tømmeret gjennom kanalen. Da solgte Trysilbolaget skogene sine til Trävaruaktiebolaget Dalarne for 1,5 millioner kroner. I 1924 ble det undersøkt om det var mulighet og interesse for å gjenåpne kanalen, men prosjektet mislyktes

Imponerende spel basert på amatører og lokale krefter! Må tilbake dit i 2020!