Fyrlyset

Et gammelt erverdig hjelpetiltak til Oslos aller vanskeligst stilte. De kan være litt vel harde mot dem dersom de praktiser sykdommen rusavhengighet, men så mye godt som de har gjort på dette stedet finnes ikke ord eller rom for menneskelig forståelse for Takk til alle som har bidratt å holde Fyrlyset i drift og til alle brukerne av stedet. Der er det mange finfine folk også. Og mange som vi alle savner. Arild Knutsen

Absolutt en bra plass for konversasjon og møtested for bekjente. Har også feltpleie besøkende kan søke hjelp hos.

Et veldig bra sted for folk i en vanskelig situasjon. På fyrhuset får du både frokost og middag. Du kan få en hjelp til det meste her. En del av de som jobber der er frivillige og gjør fantastisk god jobb. DE HJELPER FOLK SOM HAR DET VANSKELIG. HURRA FIR Frelsesarmeen. Stor honør til disse flotte folka her.

Frelsesarmeen (fra engelsk The Salvation Army) er et kristentkirkesamfunn som tilbyr omsorg for hele mennesket gjennom «suppe, såpe og frelse». Frelsesarmeen ble grunnlagt av ekteparet Catherine og William Booth i London 2. juli 1865 under navnet Christian Mission. Navnet Salvation Army, på norsk Frelsesarmeen, ble tatt i bruk i 1878.Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Det består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. I henhold til Grunnloven § 49 er Stortinget «folkets» instrument for å utøve den lovgivende makt. Stortingsvalg avholdes hvert fjerde år. Stemmerett har i hovedsak alle norske statsborgere som har fylt (eller vil fylle) 18 år i løpet av valgåret eller før. Norge har et parlamentarisk system, som innebærer at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget.HistorieRedigerNorges lovgivende forsamling ble etablert ved grunnloven utformet av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Nicolai Wergeland fikk der gjennom at navnet skulle være «Stortinget», mens Christian Magnus Falsen laget betegnelsene «Odelsting» og «Lagting» for de to avdelingene. Begrepet «ting» knytter seg norsk historie og norrøn språkbruk. Tingene i middelalderen eller tidligere var både lovgivende og dømmende makt. Den norske forfatningen bygger på en tredeling av statsmakten der Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet er adskilt fra den dømmende (rettsvesenet). Skillet mellom Stortinget og den utøvende makten ble forskjøvet særlig ved etablering av parlamentarisme i 1884.[2]Fram til 2009 delte Stortinget seg i to avdelinger ved lovbehandling. En fjerdedel av representantene utgjorde Lagtinget, resten Odelstinget. Fordelingen skjedde ved Stortingets første konstituering etter et valg. Denne ordningen ble innført av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Bakgrunnen var Montesquieus ide om at inndeling i over- og underhus skulle skape balanse mellom godseiere og borgere. Det var også en antakelse om at overhuset kunne motvirke de særinteressene og den kortsiktigheten man ventet ville prege underhuset. En tokammerordning ville også legge opp til en grundigere behandling av lovene. Adlers og Falsens opprinnelige forslag til grunnlov foreslo separat valg til det tenkte overhuset («Lagthinget») og at representantene skulle være valgt for ni år. Forslaget møtte motstand på Eidsvoll og det endte med at representanter til de kamrene eller avdelingene skulle velges samlet og hvert storting selv utpekte en fjerdedel av stortingsmennene til Lagtinget. Dette kompromisset mellom ettkammer- og tokammersystem var unikt for Norge. Motstanden mot en ordning med helt separat overhus kan skyldes likhetsidealene i samfunnet.[3]Lovforslag ble først behandlet i Odelstinget. Dersom det gjorde positivt vedtak, gikk dette videre til Lagtinget, som kunne bifalle eller foreslå endring (gjerne på formen «Odelstingets vedtak bifalles ikke. § X antas å burde lyde ...»). Når et forslag (eller endret forslag) var vedtatt av begge ting, ble det sendt Kongen i statsråd for sanksjon. Dersom Odelstinget og Lagtinget forble uenige, gikk saken til behandling i plenum, der det var krav om to tredelers flertall for gyldig lovvedtak.Ved riksrettssaker var det tidligere Odelstinget som besluttet tiltale, mens et utvalg av Lagtingets medlemmer utgjorde domstolen sammen med et utvalg av høyesterettsdommere.Per Øisang omtaler odelstinget og lagtinget som to «avdelinger» og som en ordning som lignet på tokammersystem.[2] Bjørn Erik Rasch skriver at odelstinget og lagtinget normalt ble sammensatt slik at fordelingen på partiene ble den samme og dermed fikk lagtinget liten praktisk betydning. Rasch skriver at den norske ordningen til 2009 bør regnes som et modifisert tokammersystem.[4] Stortinget var til 2009 delt i to kammer: Odelstinget og Lagtinget. Ved grunnlovsendring i 2007 ble det omgjort til ettkammersystem. Grunnlovsendringen ble vedtatt mot 1 stemme (Sverre Myrli).[5]Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten stortingsbygget til kontorer for riksommissariatet.[6]

Fantastisk flott opplegg de har for de som ikke har alt men trenger littegrann omsorg.

Bra sted for venskeligstilte mat og en prat

Fint sted for de som trenger hjelp