Ullern helsehus

Min mor kom dit gående med rullator , men forlot stedet i rullestol og har ikke gått siden. Hun sitter også igjen med mange vonde minner. De som faktisk brydde seg mest om min mor, var fast vaktene som ble leid inn på dagtid. Grunnen til at hun var der var opptrening. Veldig skuffet.

Jeg holder på å dø her i skrivende stund. Stedet er preget av steril likegyldighet, «hvite løgner», det er absolutt ingen aktiviteter hvor pasientene kan delta sammen i eller alene, møter ang. pas. helses fremtid (bydel/kommune og ledelsen her) hvor pas. ikke får mulighet eller invitasjon å delta i og kun enkelt individer som har hjerte og hode til å holde pasientene i live. Avd. leder visste ikke eller hadde hørt om begrepet «fullmakt» og innsyntilatelser» Tryglet legen ved Diakonhjemmet sykehus som vurderte meg som samtykkekompetent å ikke sende meg til Ullern Helsehus. Dette er en bønn til Sykehjemsetaten og Oslo kommune at det VIRKELIG skjer endringer i ledelsen og mer adekvat helsebehandling.

Da min far lå for døden tilbragte han den siste halvannen uke på Ullern Helsehus, avdeling 3. Han ble passet så kjærlig, omhyggelig, respektfullt og omsorgsfullt på. Det var virkelig rørende og også trygt. Her var mennesker som gjorde det lille ekstra for en svært syk mann og familien rundt. Og det var ingen unntak i løpet av den tiden vi var der.Vi er utrolig takknemlige for det personalet gjorde for oss i denne tunge tiden. Så fem stjerner fra oss og moren min har visst også vært innom med en marsipankake fra Baker Hansen.Rommene er store og lyse, fellesområdene er ikke så spennende, men helt greie, særlig kjøkkenet og spisestuen med balkong utenfor. Det var en lettelse at min far fikk enerom - det betyr mye i den situasjonen.

Vi hadde dessverre en forferdelig opplevelse med Ullern Helsehus. Alvorlig sviktende omsorg, elendig service på alle måter - for vår gamle, syke mamma. Kaldt hus, kalde mennesker, her møtte vi norsk helsevesen på ditt verste. Etter behandling på Diakonhjemmet sto mamma i fare for å bli sendt tilbake hit. Hun nektet og ville heller dø enn å komme tilbake til Ullern Helsehus. Her må det full oppvask til, dette var virkelig ille. Vi som pårørende har rapportert situasjonen. Og vår mamma på nesten 88 år fikk heldigvis sine siste ti dager i livet på Solvang helsehus, et sted med varme og omsorg i en helt annen liga. Ullern helsehus er en skam!

Jeg har.hatt nære familiemedlem min mor Kathinka Emilie Magnus og venner på såkalte korttidsopphold-langtidsopphold på Ullern Helsehus. For øvrig Fine bygninger, moderne fasiliteter og fine uteområder, men både ledelsen og de ansatte er veldig svak på kommunikasjon og prøver å gjemme/skjule avvik eller grove helsetabber, samt noteres det ned direkte løgner i de aller fleste pas. journaler. Bemerket meg at min mor ble dårligere av å være der og bekjente som var der fikk også mindre energi, mistet gnisten og svakere enn før de kom dit på korttidsopphold på Ullern Helsehus. Heldigvis så ble alle både mor og de andre bekjente langt bedre etter en stund da de flyttet til vanlige boliger eller andre sykehjem.

Vår far ble flyttet hit i et siste forsøk på opptrening grunnet kreft diagnose og i håp om å kunne fortsette behandling.Vi har intet annet enn positivt å si. Ullern helsehus er nytt og flott. Det er store rom med TV og alt annet man trenger. Menneskene som jobber der er hyggelige og omsorgsfulle. Vi fikk som pårørende veldig god oppfølgning, og de gjorde et skikkelig forsøk med å få pappa på bena. De ble servert god, variert og næringsrik mat.Eneste minus var at vi skulle ønske det var en litt raskere oppfølging fra lege da det oppsto en infeksjon.

En av vennene mine ble MYE verre under oppholdet der, og de som jobber der misbruker makta si til å herse med pasientene sine! Dette helsehuset" er i praksis en sovjetisk anstalt for funksjonshemmede og eldre

Min mor ble overført fra Sykehus til Ullern Helsehus. Er vel få helsehus en har hørt mer om, og ikke i positive ordlag.I de ukene hun var innlagt der opplevde vi at hun fikk god omsorg i fine omgivelser. Ideelt sett færre antall forskjellige personer som stod for omsorgen - men, slik er det nok på mange helsehus.

Mor måtte ligge timesvis og egen avføring og urin, hvor ingen hjelper. Frekk betjening som ikke yter noen service eller innehar noen som helst kompetanse. Ingen pratet norsk godt nok til at mor forstår, og de er lite behjelpelige og bruker lang tid etter man ringer i snora. De gir heller ikke innsyn etter å krevd dette, noe som bryter med loven. For en uverdig avslutning på livet hun fikk her, så pårørende må styre klar fra dette stedet.

Vår erfaring med Ullern helsehus er veldig dårlig. Noen ansatte gjorde kanskje så godt de kunne, men dårlig ledelse og kultur/miljø satte sitt preg: Vår bror, som har Downs og Alzheimer, ropte høyt på hjelp i lang tid uten at noen tok notis av det, han hadde ligget flere timer i en dam av tiss da vi kom, han fikk rett og slett angst av å være der. Legen skjelte oss ut da vi stilte spørsmål. Dårlig hygiene: Det var avføring i sofaen flere dager, skjeggkre i kaffekoppene…. Kort sagt, forferdelig.